4.3 Grensen mot veg

Etter lovens § 2 tredje ledd regnes veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, som utmark. Det er uten betydning om vegen er offentlig eller privat.

Hvorvidt vegen er opparbeidet for kjøring med bil, må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Avgjørende er om vegen faktisk er opparbeidet for kjøring med vanlig bil. Traktorveger o.l. faller således inn under loven, selv om det er mulig å kjøre der med f.eks. firehjulsdrevet jeep.

Videre anses veg som ikke er brøytet for kjøring med bil som utmark, jf. lovens § 2 tredje ledd annet punktum. Bakgrunnen for bestemmelsen er bl.a. at et stort omfang av norske veger er ubrøytet og dermed ubenyttet store deler av året. Å åpne for kjøring med snøscooter på ubrøytede veger ville innebære en omfattende økning av motorferdselen. Dessuten ville ferdselen skje i en periode av året hvor dyrelivet er særlig sårbart og for en stor del i områder som ellers bare i liten grad ville blitt forstyrret i vintersesongen. Ubrøytede veger går i ett med terrenget omkring, noe som vil gjøre det praktisk vanskelig å hindre kjøring utenfor vegen.

Snøbrøyting av veger rammes ikke av motorferdselloven. Brøyting rammes heller ikke dersom vegen har ligget gjensnødd hele vinteren og brøytes opp f.eks. til påske. Avgjørelsen av om en veg må anses å være ubrøytet, vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

I lovens § 7 annet ledd er det gitt hjemmel til å regulere motorferdselen på privat veg i særlig verdifulle natur- og friluft-sområder. Som privat veg regnes etter vegloven alle veger utenom riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Bestemmelsen er en fullmaktsbestemmelse. Departementet kan ved en særskilt forskrift forby eller gi nærmere bestemmelser for særlig verdifulle områder, der kjøring på skogsbilveger eller liknende vil være uheldig.

Lovens § 7 kan benyttes for å forhindre uønsket motoraktivitet i særlig viktige natur- og friluftsområder. Avvikling av f.eks. bilrallyløp, bilsafarier og liknende arrangementer i slike områder vil ofte ha uheldige skadevirkninger og komme i konflikt med tradisjonelle friluftsaktiviteter. Denne typen motorferdsel kan gi sjenerende støy, til forstyrrelse for både mennesker og dyr. Det er imidlertid ikke meningen å stoppe bilrally og liknende generelt, men bestemmelsen gir en fleksibel mulighet til å gripe inn i de områder der slike arrangementer vil ha store skadevirkninger.

Det kan være behov for å gi midlertidig forskrift med hjemmel i lovens § 7 dersom det oppstår et akutt behov for regler. Høring kan da unnlates, jf. forvaltningslovens § 37 fjerde ledd bokstav a. En slik forskrift må om nødvendig avløses av en permanent forskrift, vedtatt etter ordinær prosedyre.

5.1 Grunneiers ferdsel på egen eiendom

Forbudet mot motorferdsel gjelder også for grunneiers ferdsel på egen eiendom. Grunneiers spesielle interesser i motorferdsel antas i det vesentlige å være ivaretatt ved at ferdselsforbudet ikke omfatter nødvendig transport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring, jf. lovens § 4 første ledd bokstav c.

5.2 Grunneiers adgang til å forby andres ferdsel

Etter motorferdsellovens § 10 innskrenker loven ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Brukeren har rett til å nekte motorferdsel når den bruksberettigede kommer i grunneiers sted. Typisk er her forpaktere og innehavere av festetomter.

Den enkelte grunneier kan normalt forby motorferdsel i utmark. Når det gjelder motorferdsel på vassdrag og innsjøer, antas vassdragslovens §§ 12 og 65 ikke å hjemle grunneieren noen rett til å begrense allmennhetens motorferdsel.

Grunneier kan ikke hindre redningstjeneste o.l som skjer i henhold til nødrettsreglene. Politimyndighetens motorferdsel er hjemlet i den såkalte generalfullmakt.

I forbindelse med kommunens utarbeidelse av generelle forskrifter og behandling av enkelte viktige søknader (f.eks. leiekjøring) er det behov for kontakt med aktuelle grunneiere for å hindre at kommunen gir forskrifter og tillatelser til motorferdsel som grunneier er uenig i og kan forby. Kontakt og samarbeid på et tidlig tidspunkt vil kunne forhindre at det oppstår problemer.

Ved enkelttillatelser etter søknad bør kommunen gjøre oppmerksom på at det også er nødvendig med grunneiers samtykke.

Ved utlegging av snøscooterløyper etter nasjonal forskrifts §§ 4 og 8, er det nødvendig å innhente grunneiers samtykke. Lignende vurderinger gjør seg gjeldende når det gis bestemmelser etter forskriftens § 3 annet ledd som regulerer ferdselen til bestemte traséer.

Også når ferdselen kanaliseres til bestemte traséer ved at det settes vilkår for tillatelse etter forskriftens §§ 5 og 6, jf. § 7, bør forholdet til grunneier avklares under saksforberedelsen.

Dersom det er umulig å nå alle grunneiere, f.eks. på grunn av uoversiktlige eiendomsforhold, kan varsel foretas ved kunngjøring i lokalpressen. Det må likevel søkes å nå hver enkelt direkte så langt det er mulig.